AI endrer spillereglene
Jeg har i en lengre periode fulgt med på debatten rundt bruk av Kunstig intelligens (AI). Det er av stor interesse for meg, både med tanke på jobb, da jeg har ansvar for innovasjon og nyutvikling. Jeg har også stor personlig nyskjerrighet og interesse for temaet. Mange hevder at AI er juks, upersonlig, uekte, farlig, kopiering av andres arbeid, eller lignende. Isolert sett kan det være noe sannhet i alle disse påstandene, men det er også viktig å se helheten – særlig hvor mye AI kan tilføre verden. Det betyr ikke at jeg ikke ser utfordringene eller svakhetene ved bruk av AI, men det får det bli en egen artikkel på.
Innen rekruttering diskuteres AI mye, spesielt i søknadsprosesser. Jeg forstår at det i en utsilingsfase kan være uheldig å miste et tydelig bilde av hvem kandidaten er. Samtidig kan det også si noe om kandidatens evne til å bruke tilgjengelige verktøy for å skape det beste resultatet. Avhengig av stillingstype, ville jeg kanskje heller valgt et godt resultat fremfor hvordan det var laget. Rekrutteringsprosessen må uansett være mer omfattende enn bare søknadsprosessen.
AI kan automatisere komplekse prosesser og tilby løsninger på problemer som tidligere ville kreve stor menneskelig innsats. Men spørsmålet om det er juks eller ikke, ligger ofte i øynene som ser. Er det juks å bruke et verktøy som forbedrer vår arbeidsflyt og nøyaktighet, eller er det et naturlig steg mot å benytte tilgjengelig teknologi for å optimalisere våre resultater?
Utvikling har alltid vært juks for noen
Gjennom livet har jeg mange ganger erfart hvordan visse hjelpemidler oppfattes som juks. En episode jeg husker godt, var da jeg som ung gutt syklet med en kamerat opp en bakke på Skjetten, der jeg vokste opp. Jeg hadde fått ny sykkel med gir, og kom lett opp bakken, men kameraten mente det var juks og urettferdig at jeg hadde gir på sykkelen.
Det finnes mange eksempler på teknologier som har blitt sett på som juks eller som store fordeler som det etablerte miljøet ikke likte, og som senere har påvirket hvordan vi jobber og endret hele bransjer.
Her er noen små og store eksempler:
- Fiske med trål i stedet for garn: Flere fiskere mente tråling ikke var riktig måte å fiske på.
- Kalkulatorer for rask utregning: Akademikere anså dette som en form for juks og mente at utregning burde gjøres for hånd.
- Digital musikkproduksjon: Band som tidligere spilte inn musikk i studio, ofte i én tagning, mente at klipping og digital redigering gjorde musikken mindre «ekte». Med Auto-Tune kunne vokalister med svakere stemmer produsere feilfrie spor, noe som også ble kritisert. Nå kan vi også lage musikk med AI, noe mange fremdeles har delte meninger om.
- E-bøker og digital lesing: Noen litterære purister mener e-bøker ikke gir samme «ekte» leseopplevelse som papirbøker, og ser på digitale formater som en mindreverdig form for litteratur.
- Digital fotografering: Overgangen fra film til digital fotografering skapte debatt om «ekte» fotografering. Tradisjonelle fotografer anså digital manipulasjon som juks, mens nye fotografer omfavnet teknologien for dens kreative muligheter.
- Mikrobølgeovner for matlaging: Da mikrobølgeovnen ble populær, var mange skeptiske til matens kvalitet og ernæringsmessige verdi, og mente den raske tilberedningen gikk på bekostning av kvalitet. Tradisjonelle metoder som langsom koking ble sett på som de eneste «ekte» måtene å lage mat på.
Dette er bare noen få eksempler. Når man ser på dette i sammenheng, viser det at vi ofte oppfatter alle typer utvikling som utfordrer det etablerte, som en form for juks.
Når det gjelder AI, er det ikke annerledes.
// Artikel fortsetter under bildet//
Psykologisk perspektiv på utvikling
Fra et psykologisk perspektiv kan motstanden mot nye teknologier ofte spores tilbake til det grunnleggende menneskelige instinktet som handler om frykten for det ukjente, samt trusselen om å bli gjort overflødig. Vi mennesker har en tendens til å beskytte våre etablerte normer og praksiser og føler ofte usikkerhet rundt muligheten til å bli erstattet eller devaluert. Dette er spesielt tydelig i arbeidslivet, hvor innføringen av AI kan sees på som en trussel mot tradisjonelle jobber og ferdigheter.
Samtidig må vi erkjenne at fremgang ofte krever at vi beveger oss ut av vår komfortsone. Ved å ta i bruk AI, ikke som en erstatning, men som et supplement til menneskelig innsats, kan vi åpne for en ny æra av innovasjon og produktivitet. Det er her balansen mellom menneske og maskin blir avgjørende. Forståelse av psykologiske faktorer kan hjelpe oss å navigere i denne nye verdenen.
Ønsker man som leder eller bedrift å lykkes med å skape en god kultur og lykkes med innovasjonsarbeid, kan man lese vår guide her.
Jeg har alltid vært glad i å skrive – alt fra litteratur, dikt og sangtekster til artikler som denne. Det kan også for meg være skremmende å tenke på at det jeg har sett på som mine styrker eller unike ferdigheter, nå kan utføres av alle. Ikke bare utføres men også kanskje enda bedre, ved hjelp av teknologi. Men vi kan også velge å omfavne disse endringene.
Retroperspektiv
Når vi ser tilbake på ting vi tidligere oppfattet som urettferdig, juks, eller som lettvint løsning på å skape ett resultat, så ser vi annerledes på det.
Jeg hører ikke lenger noen si:
- Det var fordi du hadde gir på sykkelen.
- Denne maten var god, bare synd den ble kokt av microbølger.
- Fin sang av Kygo, men han har ikke brukt båndopptaker.
- Leste en bra bok, men tror forfatteren har brukt stavekontroll.
- Jeg fikk fisk på fisketuren, men synd jeg brukte karbonstangen, ikke det samme som når jeg ikke fikk fisk på trepinne.
- Var en fantastisk fjelltur, men guiden brukte gps, og gikk ikke etter sola, så det ødela turen.
I fremtiden vil vi kanskje heller ikke si:
- Fint bilde, men det er laget av AI
- Bra søknad, men den er laget av AI
- Morsom film, men den er laget av AI
- Elsket sangen, men den er laget av AI
- Bra markedsføringskampanje, men den er laget AI
- Elsker hvor effektiv kundeservicen til selskapet er, men det skyldes AI
Det viser bare at vi fortsatt er i en tidlig fase av AI. Om noen år, så vil det bare være ett verktøy som er akseptert som alt annet i historien. Resultatet vil være det vi er opptatt av, og ikke verktøyet.
Selv bruker vi ofte AI til å generere bilder til mange av våre artikler vi skriver på Holthe.biz. Vi syns det gir ett fint visuelt preg, og vi kan lett få det slik vi ønsker. Det har ingen ting med at jeg personlig ikke er glad i foto og fotografering. Jeg har selv vært en ivrig hobbyfotograf med speilrefleks, og deltagelse på fotokurs. Jeg er fortsatt glad i å ta bilder og koser meg med det som en hobby. Allikevel får jeg ofte kommentarer, og spesielt på Facebook, at bilde er laget med AI. Ja, det er helt riktig, er jo ikke sånn at jeg ikke var klar over det. Og jeg henviser også alltid til det i slutten av alle artikler.
Jeg forstår bare ikke behovet for at noen må påpeke det. Men grunnen er nok at de oppfatter det som juks. De føler de har klart å ta meg i og jukse, og at de har klart og oppdage det. I en av de første artiklene vi publiserte, så fikk vi tilsendt en melding fra en mann. Han skrev at han så vi ikke hadde brukt AI til å skrive teksten fordi han fant flere skrivefeil. Det er jo fascinerende at det er det noen ser etter, istedenfor godt innhold eller ikke.
Veien videre er et valg
AI vil føre til store endringer i mange bransjer. Det er vanskelig å forutsi hvor dette vil ende, men jeg tror fremtidens vinnere i næringslivet vil være de som evner å ta i bruk tilgjengelige verktøy, enten det enkelte ansatte eller hele bedrifter. Det er ikke verktøyet som betyr mest, men resultatet. Vi kommer til å høre musikk laget av AI, vi vil ha AI-lagde bilder på veggen i stua, og vi vil se på filmer, lese bøker og nyheter, og spille spill som alle har AI som motor. Så lenge resultatet er tilfredsstillende, vil vi ikke bry oss om det er laget av AI eller ikke.
I USA finnes det samfunn som mener utviklingen har gått for langt, og som velger å leve et enklere liv – som Amish-folket. Jeg tror at man kan ha høy livskvalitet uten teknologi, og personlig kjenner jeg på friheten når jeg er på reise, på hytta, på sjøen eller fjellet uten teknologi. Vi mennesker er kanskje ikke skapt for alt vi omgir oss med i dag. Men når det gjelder næringsliv, konkurranseutsatte bransjer, kjøp og salg, vil det være de sterkeste som vinner.
Fremtidens selskaper, ansatte og ledere
For en stund tilbake hadde jeg en samtale med en god venn som er direktør i et stort foretak i Norge, innen byggeindustrien. Han har den siste tiden vært nysgjerrig på AI, og vi er begge enige om at om at hvis vi ønsker å være relevante i næringslivet mot slutten av våre karrierer, må vi bli gode på dette feltet. Ikke bare for arbeidsplassens del, men for vår egen relevans. Kan fremtidens vinnere være de som mestrer tilgjengelige verktøy, heller enn de med den tyngste fagkompetansen? Personlige egenskaper og andre faktorer vil selvsagt spille en rolle, men vi er overbevist om at mye eksisterende kunnskap vil utfordres. Verden er i endring, og vi kan velge å bli med på toget eller bli stående igjen på perongen.
Les her om hvordan dagens utvikling påvirker fremtidens foretningsmodeller.
Ivareta utvikling og menensker
Personlig elsker jeg utvikling, jeg er født utolmodig, og søker derfor alltid forbedringer, og nytekning. Samtidig er jeg ekstremt opptatt av tradisjoner og det nære. Det er ingen ting som gir vår familie mer nærhet og felleskap enn når vi gjør de faste og nære tingene om igjen, og om igjen. Det er lite slingringsmonn når det kommer til å ender våre juletradisjoner. Vi mennesker tar da fram gamle minner, og koser oss ekstra i disse stundene. Det er helt naturlig, og ligger i vår natur.
Så fremtiden for bedrifter ligger kanskje i å adoptere det nye på områder det kreves for være konkurransedyktige, men prøve samtidig ivareta de psykologiske og mennekslige behovene som, samhold, kultur, tilhørighet, trygghet, eller andre naturlige behov. Det vil derfor være viktig for fremtidens ledere og være gode på endringsledelse og forstå de menneskelige psykologiske behovene. Mennesker er ikke datamaskiner, og uten de ansatte om bord, hjelper det lite å være god på utvikling.
Lykke til! Fremtiden er spennende.
Thomas Holthe
Bilder: Dall-E