Læring er essensielt for utvikling
Læringsteorier er teorier som undersøker hva læring er, betingelser for læring, hvordan læring foregår og hva som er resultatet av læringsprosesser. Man kan skille mellom tre overordnede perspektiver for læring som alle inkluderer igjen forskjellige teorier. På bakgrunn av at de ulike perspektivene har forskjellige antakelser og meninger om hvordan læring forekommer, har de også forskjellige definisjoner på hva læring er.
Behavioristisk perspektiv: læring er endring i atferd
Kognitivt perspektiv: læring er endring i langtidshukommelsen
Sosiokulturelt perspektiv: læring er et resultat av sosial interaksjon
Læring defineres som varig eller delvis varig adferdsendring basert på erfaring.
Behavioristisk perspektiv
Behavioristisk perspektiv på læring
Det behavioristiske perspektivet vektlegger observerbar atferd og påvirkningen av ekstern stimuli når man snakker om læring. Innfor dette perspektivet skiller man mellom operant betinging og klassisk betinging.
Det behavioristiske perspektivet på læring, med sin vekt på observerbar atferd og effekten av eksterne stimuli, har vesentlige implikasjoner for ledelse og bedriftsutvikling.
Ved å anvende disse behavioristiske prinsippene, kan ledere ikke bare forbedre individuell prestasjon, men også effektivt drive frem kulturelle endringer. Det vil forsterke positiv atferd på tvers av hele organisasjonen. Dette tilnærmingen gir en pragmatisk og ofte umiddelbart anvendbar ramme for å håndtere både daglige utfordringer og langsiktige strategiske mål.
Operant betinging
Operant betinging er en læringsteori som forklarer læring gjennom systematisk belønning av ønsket atferd. Denne læringsformen ble først introdusert av Thorndike. Han utformet «law of effect» som omhandler at atferd er en funksjon av dens konsekvenser. Dette betyr i utgangpunktet at en atferd som er etterfulgt av positive konsekvenser eller behag for individet vil sannsynligvis forekomme igjen. Atferd som er etterfulgt av negative konsekvenser eller ubehag for individet vil sannsynligvis ikke forekomme igjen.
B.F Skinner videreutviklet denne teorien da han identifiserte fire typer operant betinging. Skinner kalte konsekvenser av en atferd som øker styrken eller frekvensen til en atferd for forsterkning. Konsekvenser av en atferd som reduserer styrken eller frekvensen til en atferd for straff. Videre skilte han mellom positiv og negativ straff og forsterkning. Positiv referer til at en stimulus blir lagt til mens negativ referer til at en stimulus blir fjernet. I all hovedsak foregår læring her ved prøving og feiling og ved at den atferden som viser seg å gi belønning, forsterkes, mens atferd som ikke gir belønning eller som fører til negative reaksjoner, ikke vil forsterkes.
Gjennom teknikker som operant betinging, hvor atferd formes ved belønninger eller straffer, kan ledere effektivt motivere ansatte og forme ønsket atferd i arbeidsmiljøet. For eksempel, ved å innføre et system for anerkjennelse og belønning. Det responderer direkte på spesifikke atferder som fremmer bedriftens mål, kan man styrke disse atferdene og øke produktiviteten
Klassisk betinging
Klassisk betinging er en assosiativ læringsform som kan brukes til å forstå utviklingen av fobi. Denne læringsformen innebærer at en organisme lærer å assosiere to eller flere stimuli.
En nøytral stimuli, som ikke naturlig fremkaller en refleksrespons, pares sammen med en ubetinget stimuli. En ubetinget stimuli utløser en ubetinget respons som er medfødte reflekser. Denne paringen resulterer i at den nøytrale stimulusen blir en betinget stimulus som utløser en betinget respons. Denne læringsformen ble først utforsket av Pavlov. Pavlov la merke til at hunder har en ubetinget respons i form av salvering (UR) ved presentasjon av mat (US). Videre demonstrerte han at hundene kan sikle i fravær a mat. Pavlov paret en tone (NS) med mat (US), som førte til etter flere paringer at hundene begynte å sikle ved lyden av en tone. Tonen ble assosiert med mat, som førte til at tonen ble en betinget stimuli som resulterte i en betinget respons.
Klassisk betinging, kan anvendes for å skape positive assosiasjoner med arbeidsmiljøet. Når visse rutiner eller arbeidsmiljøelementer systematisk kobles med positive opplevelser, styrker dette medarbeidernes generelle trivsel og lojalitet mot bedriften. Dette kan være spesielt kraftfullt i forbindelse med endringsledelse og i situasjoner hvor det er nødvendig å omforme bedriftskulturen.
Behvioristiske perspektiv: ikke nok alene
Selv om det behavioristiske perspektivet har vært svært innflytelsesrikt innen pedagogikk og organisasjonsledelse, har det også flere flere svakheter:
- Overser indre prosesser: Behaviorismen fokuserer nesten utelukkende på observerbar atferd og de ytre stimuli som påvirker denne atferden. Denne tilnærmingen ignorerer de indre kognitive prosessene som tanker, følelser, og motivasjoner som også spiller en kritisk rolle i læring. Dette kan lede til en forståelse av menneskelig atferd som er for enkel og ikke fanger opp kompleksiteten i hvordan mennesker faktisk tenker og lærer.
- Mangel på kontekst og individualitet: Behavioristiske strategier kan være effektive i kontrollerte miljøer. De kan feile i å ta hensyn til individuelle forskjeller blant lærere eller ansatte. Folk reagerer ikke nødvendigvis likt på de samme stimuliene. Hva som fungerer som en belønning for én person, kan være irrelevant eller til og med demotiverende for en annen.
- Kortsiktig effekt: Selv om operant betinging kan være effektiv for å motivere umiddelbar atferdsendring, er dens effektivitet over tid og i fremme av langsiktig engasjement og intern motivasjon mer tvilsom. Relians på ytre belønninger kan føre til at når belønningen forsvinner, forsvinner også den ønskede atferden.
- Etisk bekymring: Bruken av straffer som en del av operant betinging reiser etiske spørsmål. Straff kan føre til negative arbeidsmiljøer, øke stress, redusere jobbtilfredshet og motivasjon, og kan skade relasjoner mellom ansatte og ledelse.
- Ignorerer sosial læring: Behaviorismen tar ikke hensyn til sosial læring og kulturelle faktorer. Faktorer som spiller en rolle i hvordan individer lærer og oppfører seg i sosiale grupper. Teorier som Banduras sosial læringsteori, som understreker betydningen av observasjon og imitasjon, fyller noen av disse hullene.
I sum tilbyr behaviorismen nyttige verktøy for ledelse og organisasjonsutvikling. Men den bør anvendes i kombinasjon med andre teorier som tar høyde for de kognitive og sosiale aspektene av menneskelig atferd. Det vil føre til bedre forståelse og støtte komplekse lære- og arbeidsprosesser.
Kognitivt perspektiv på læring
Kognitivt perspektiv på læring fokuserer på indre mentale prosesser i motsetning til behaviorismen som fokuserer på observerbar atferd. Jean Piaget med sin konstruktivistiske utviklingsteori og Albert Bandura sin sosial-kognitiv læringsteori er sentrale innenfor dette perspektivet. Begge teoriene fokuserer på kognitive prosesser under læring. Jean Piaget sin teori blir omtalt som en konstruktivistisk teori. Dette er fordi han mente at barn aktivt oppsøker informasjon fra omgivelsene sine. De prøver aktivt å forstå den nye informasjonen ved å passe den inn i kunnskapsstrukturene de allerede besitter. Med andre ord så hevdet han at barn konstruerer sin egen forståelse.
Læring skjer gjennom denne teorien ved at individer bygger på tidligere kunnskap og erfaringer ved å bruke kognitive prosesser som tenkning, minne og problemløsning. Teorien sier at i løpet av utviklingen blir barns kunnskap om verden organisert i stadig mer komplekse kognitive strukturer. En kognitiv struktur er en organisert gruppe av sammenhengende minner, ideer og strategier. Dette bruker barnet i å forsøke på å forstå en situasjon. Piaget tok i bruk begrepet kognitivt skjema som referer til en organisert enhet av kunnskap, og til sammen danner skjemaer kunnskapsbasen en person besitter.
Det finnes to mekanismer for hvordan barn tilpasser skjemaene. Det første er assimilering som er å bruke et eksisterende skjema på en ny erfaring noe som fører til at skjemaet blir utvidet. Det andre er akkomodasjon som er endring av et eksisterende skjema for å passe til en ny erfaring på grunn av at den nye informasjonen ikke passer inn i det eksisterende skjemaet.
Piaget hadde også en stadiemodell for utvikling av kognitive evner hos barn. Han mente at utviklingen var diskontinuerlig ved at barnet må gå gjennom et stadiet for å komme til neste stadiet. Disse stadiene er sensomotorisk stadium (0-2 år). Preoperasjonelt stadium (2-7 år). Konkret operasjonelt stadium (7-11 år). Og formelt operasjonelt stadium (12+ år).
Observasjonslæring: Se og lær
Observasjonslæring betyr læring ved å observere hendelser og deres konsekvenser. Teoriene om Observasjonslæring en en del av det kognetive perspektivet. Denne definisjonen anerkjenner to typer observasjonslæring.
Den ene typen er asosial observasjonslæring som innebærer læring av observerte hendelser og deres konsekvenser i fravær av en modell. Den andre og mest kjente typen er sosial observasjonslæring som innebærer å observere atferden til et individ og konsekvensene av modellen sin atferd. Sosial observasjonslæring vektlegger at det er en observatør som ser på en modells atferd og dens positive og negative konsekvenser.
Hvis konsekvensene av modellens oppførsel styrker observatørens tilbøyelighet til å oppføre seg på lignende måte, sier vi at atferden har blitt stedfortredende forsterkende. Hvis konsekvensene av modellen oppførsel svekker observatørens tilbøyelighet til å oppføre seg på en lignende måte, sies atferden å være stedfortredende straffet.
Albert Bandura er en av de mest fremtredende personene innenfor sosial observasjonslæring. Han utviklet den såkalte «sosial kognitive læringsteori», som vektlegger kognitive prosesser innenfor sosial observasjonslæring. Han benekter ikke at miljømessige og biologiske hendelser påvirker atferd, men etter hans syn er det kognitive prosesser, som forklarer læring fra modeller. Teorien hans identifiserer fire typer kognitive prosesser som finner sted under læring.
Den første kognitive prosessen er oppmerksomhetsprosesser omhandler at individet retter oppmerksomheten sin mot de relevante aspektene ved modellens atferd og konsekvenser.
Videre er det oppbevaringsprosesser som referer til å memorere eller huske observerte hendelser. Dette involverer å representere modellens atferd på en måte, vanligvis i ord eller bilder for å hjelpe til med å huske.
Den tredje kognitive prosessen er reproduktive prosesser er evnen til å utføre observerte handlinger. Disse prosessene består av å bruke de symbolske representasjonene som er lagret under oppbevaringsprosesser for å veilede handlingen.
Til slutt er det motivasjonelle prosesser som omhandler evaluering av konsekvensene av å imitere modellert atferd.
//Teksten fortsetter under bildet//
Sosiokulturelt perspektiv på læring
Det sosiokulturelle perspektivet på læring vektlegger betydningen av samfunnet og kulturen i utviklingen av individuell forståelse. Dette perspektivet er sterkt påvirket av Lev Vygotsky som har sosio-kulturelle teori om kognitiv utvikling. Vygotsky mente at individuell læring er dypt forankret i sosiale interaksjoner og kulturelle normer. Denne teorien legger vekt på at utvikling er først om fremst er et resultat av barns interaksjoner og samspill med erfarende medlemmer av deres kultur slik som foreldre, lærere og eldre barn.
Lev tok i bruk begrepet mediatorer som er psykologiske verktøy som letter og styrer tankeprosesser, og som brukes til å støtte og utvide kognisjon. I løpet av utviklingen lærer barn å bruke mediatorer som språk, telling, algebraiske symboler og teknikker for å memorere ting. Vygotsky la vekt på at disse mediatorene kommer fra det sosiale miljøet og dermed også representerer det sosiale og kulturelle konteksten av utvikling. Etterhvert som barnet utvikler kompetanse ved bruk av disse mediatorene. Kommer de til å bruke dem i deres tenkning, blir barnets tenkning i økende grad på lik linje med sosiale og kulturelle konteksten. Dette gjør at barn blir i stand til å handle effektivt i å løse problemer i miljøet sitt og samhandle på forståelige og meningsfulle måter med andre mennesker.
Et fenomen Vygotsky la frem om hvordan barn utvikler kognitive evner gjennom samspill med andre er den proksimale utviklingssonen. Sonen for proksimalutvikling er området med følsomhet for læring preget av forskjellen mellom utviklingsnivå av hva barnet er i stand til når de arbeider alene og det nivået de er i stand til ved hjelp av dyktige partnere. Når støtte til læring er rettet mot barnets sone for proksimal utvikling, vil barnet endre kompetansenivå på dette området gjennom denne sosiale opplevelsen.
Læring som katalysator for suksess
I lys av det omfattende spekteret av læringsteorier er det tydelig at forståelsen av hvordan vi lærer, kan ha transformative effekter både i utdanningsfeltet og i bredere sammenhenger. Disse teoriene gir oss verdifulle innsikter i menneskets kognitive, sosiale og emosjonelle prosesser. Alle prosessene spiller en kritisk rolle i læring. I opplæringssammenheng muliggjør denne kunnskapen om læring å designe mer effektive undervisningsmetoder som er tilpasset ulike læringsstiler og behov. Dette kan øke både engasjement og forståelse blant de under opplæring. Implementering basert på denne kompetansen øker og tilrettelegger for kontinuerlig faglig og personlig utvikling. Ved å benytte seg av læringsteorier i ledelsesstrategier, kan organisasjoner fremme en kultur for læring og innovasjon, dette er nødvendig for å navigere i det stadig rakere skiftende økonomiske og teknologiske landskapet.
Bilde: Adobe Stock / Dall-E-3